-
1 cosy
'kəuzi 1. adjective(warm and comfortable: a cosy chat; a cosy armchair.) koselig, hyggelig2. noun(a covering for a teapot (tea-cosy) or for an egg (egg-cosy), to keep it warm.) te-/eggvarmer- cosily- cosinesskoseligIsubst. \/ˈkəʊzɪ\/ eller cozy1) ( til te eller egg) hette, varmer2) ( britisk) tomannssofa, toseterIIadj. \/ˈkəʊzɪ\/ eller cozy1) koselig, trivelig, hyggelig, vennlig2) komfortabel, behagelig, bekvem, god og varm3) ( ofte som resultat av noe uærlig eller medvitersk) beleilig, fordelaktig4) egoistisk, selvtilfreds, trangsynt, ensporet -
2 devil
'devl1) (the spirit of evil; Satan: He does not worship God - he worships the Devil.) djevel2) (any evil or wicked spirit or person: That woman is a devil!) ond ånd/person, djevel3) (a person who is bad or disapproved of: She's a lazy devil.) djevel4) (an unfortunate person for whom one feels pity: Poor devils! I feel really sorry for them.) djevel, krokdjevelIsubst. \/ˈdevl\/1) djevel2) ( overført) djevel, satan, faen, fanden3) ond ånd, demon4) håndlanger (til advokat eller forfatter), usynlig medarbeider5) forklaring: spesielt grusom eller ondskapsfull person6) ( mekanikk) volfemaskin, oppdelingsmaskin7) bærbar ovn8) ( hverdagslig) stridshumør, fart, futtas if the devil was after someone som om djevelen var i hælene på noenbe a devil! ( som oppmuntring til nølende person) kom igjen!, sett i gang!better the devil you know, than the devil you don't know man vet hva man har, men ikke hva man fårbetween the devil and the deep (blue) sea mellom barken og veden, mellom to leirerthe devil! dæven!, pokker også!the devil and his dam fanden og hans oldemorthe devil can quote\/cite scripture for his purpose faen selv kan tyde bibelen til sin fordel, lese noe som fanden leser bibelena devil incarnate en djevel i menneskeskikkelse, en erkeskurka devil of a... pokker til..., en jævla, (et) jævla, et helvetesthe devil of a time et helvete forferdelig lang tidjævlig morsomt, fantastisk morsomtfor the devil of it ( hverdagslig) på (pur) jævelskap, for moro skyldgive the devil his due rett skal være rett, i rettferdighetens navngo to the devil forfalle ( også) dra til helvetehave the devil's own time ha det jævlig (vanskelig), ha et helvetehe that sups with the devil must have a long spoon man må være forsiktig i omgang med ondskapenit's the devil det er forbasket vanskelig\/utrivelig, det er jævlig vanskelig\/utriveliglet the devil take the hindmost redde seg den som redde seg kanplay the devil with kullkaste, ødelegge, gjøre kål påprinter's devil boktrykkerlærlingraise the devil lage bråk, lage helveterun like the devil løpe som bare pokkertalk of the devil (and he will appear) når man snakker om sola, så skinner denthe devil finds work for idle hands to do lediggang er roten til alt ondtthe devil looks after his own ukrutt forgår ikke så lettthere will be the devil to pay det kommer til å bli et helvetes leven, da kommer helvete til å bryte løsthis is the devil and all det er det helewhat the devil...? hva faen...?, hva i helvete...?who the devil...? hvem faen...?, hvem i helvete...?why the devil...? hvorfor i helsike...?IIverb \/ˈdevl\/1) ( for advokat eller forfatter) være håndlanger, slite og streve (uten lønn)2) ( på trykkeri) være visergutt3) forklaring: krydre sterkt og steke eller grillejeg elsker krydrede, stekte egg4) (amer.) plage, pine, irritere, uroe5) ( mekanikk) rive opp med volfemaskindevil for utføre slavearbeid for -
3 clutch
1. verb1) ((with at) to try to take hold of: I clutched at a floating piece of wood to save myself from drowning.) gripe hardt fatt i; gripe etter2) (to hold tightly (in the hands): She was clutching a 50-cent piece.) holde hardt på2. noun1) (control or power: He fell into the clutches of the enemy.) hardt grep, klo, i klørne på2) ((the pedal operating) a device by means of which two moving parts of an engine may be connected or disconnected: He released the clutch and the car started to move.) kløtsj, koplingspedal•koplingIsubst. \/klʌtʃ\/1) (hardt) grep, fast tak2) ( teknikk) kobling, clutch, kløtsj, klo3) ( teknikk) clutchpedalclutches (flertall, overført) klørdisengage the clutch ( teknikk) trå inn clutchpedalenlet\/slip in the clutch eller engage the clutch ( teknikk) slippe opp clutchpedalen (på f.eks. bil)make a clutch at gripe etter, snappeIIsubst. \/klʌtʃ\/1) ( om fugleunger eller egg) kull2) klyngeIIIverb \/klʌtʃ\/1) gripe (hardt) fatt i, gripe (hardt) tak i, hake seg fast i, henge seg fast i2) trykkeclutch at klynge seg til, gripe etterclutch at straws ( overført) gripe etter et halmstrå -
4 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
5 set
set 1. present participle - setting; verb1) (to put or place: She set the tray down on the table.) sette, legge, plassere2) (to put plates, knives, forks etc on (a table) for a meal: Please would you set the table for me?) dekke på bordet3) (to settle or arrange (a date, limit, price etc): It's difficult to set a price on a book when you don't know its value.) (fast)sette, angi4) (to give a person (a task etc) to do: The witch set the prince three tasks; The teacher set a test for her pupils; He should set the others a good example.) gi, sette opp; vise5) (to cause to start doing something: His behaviour set people talking.) få til å6) ((of the sun etc) to disappear below the horizon: It gets cooler when the sun sets.) gå ned7) (to become firm or solid: Has the concrete set?) stivne, binde, størkne8) (to adjust (eg a clock or its alarm) so that it is ready to perform its function: He set the alarm for 7.00 a.m.) stille9) (to arrange (hair) in waves or curls.) legge (hår)10) (to fix in the surface of something, eg jewels in a ring.) innfatte11) (to put (broken bones) into the correct position for healing: They set his broken arm.) sette sammen/i ledd2. adjective1) (fixed or arranged previously: There is a set procedure for doing this.) fast, foreskrevet, obligatorisk2) ((often with on) ready, intending or determined (to do something): He is set on going.) klar, parat, fast besluttet3) (deliberate: He had the set intention of hurting her.) uttalt, bestemt4) (stiff; fixed: He had a set smile on his face.) stiv, sammenbitt5) (not changing or developing: set ideas.) meget bestemt, fastlåst6) ((with with) having something set in it: a gold ring set with diamonds.) besatt/pyntet med3. noun1) (a group of things used or belonging together: a set of carving tools; a complete set of (the novels of) Jane Austen.) sett, samling2) (an apparatus for receiving radio or television signals: a television/radio set.) -apparat3) (a group of people: the musical set.) krets, gjeng, klikk, -sett4) (the process of setting hair: a shampoo and set.) legg(ing)5) (scenery for a play or film: There was a very impressive set in the final act.) dekorasjon, kulisser6) (a group of six or more games in tennis: She won the first set and lost the next two.) sett•- setting- setback
- set phrase
- set-square
- setting-lotion
- set-to
- set-up
- all set
- set about
- set someone against someone
- set against someone
- set someone against
- set against
- set aside
- set back
- set down
- set in
- set off
- set something or someone on someone
- set on someone
- set something or someone on
- set on
- set out
- set to
- set up
- set up camp
- set up house
- set up shop
- set uponbande--------bestemt--------legge--------støIsubst. \/set\/1) sett, samling• where's my toilet set?• he has only one set of knife, fork and spoon2) ( om bokverk) samtlige bind, verk• the set was incomplete, as one volume was missing• the encyclopedia costs £850 the set3) ( om mennesker) (omgangs)krets, gruppe, klikk4) apparat, anlegg5) ( om tidevann eller strøm) (bevegelses)retning• do you know the set of the tide?6) ( overført) innstilling, tendens, vridning7) helling, måte8) plassering, stilling9) form10) ( om tekstil) passform, fall13) ( om jakthund) stand15) gatestein, brostein16) ( teater eller film) kulisse(r), dekorasjon17) ( teater eller film) scene, innspillingsområde19) (grevling)hi• I'd like a shampoo and set, pleasejeg vil gjerne ha vask og legg, takk21) ( matematikk) mengde, gruppe22) ( i visse danser) tur(er)25) vikking (av en sag)empty set ( matematikk eller EDB) tom mengdehave no set against anyone ikke ha noe imot noenthe literary set de litteræremake a dead set at gå løs på forsøke å legge an påa set of furniture et møblementset of wheels ( hverdagslig) bil, kjerreII1) sette (frem), stille, legge ut, sette ut• could you set the chairs?2) dekke3) ( om klokke) stille4) bestemme, fastsette5) fremlegge (for), gi6) få (i gang), sette (i gang)7) ( om himmellegeme eller overført) gå ned, synke8) stivne, sette seg, tykne9) ( overført) befeste seg, sette seg, stivne10) ( om ansiktsuttrykk eller øyne) stivne, bli stram12) (teater e.l.) legge til, foregå• did you set your hair on rollers?14) montere, sette opp17) besette, innfatte19) (medisin, om ben eller ledd) sette på plass, reponere, sette i ledd, gro, vokse sammen22) få til å stivne, gjøre stiv23) beregne, vurdere, estimere• the losses were set at £50 a day24) (om tidevann, strøm, vind) gå, løpe, strømme, komme27) ( om jakthund) få stand, ta standset about gå i gang med, begynne (på)(britisk, hverdagslig) gå løs på, fare løs på spre, sette i gang• did you set the rumour about?set about doing something begynne å gjøre noeset about it bære seg atset about something gripe noe an, gå i gang med noeset against veie (opp) mot, sette (opp) motsette opp mot, gjøre fiendtlig innstilt motset a good example være et godt eksempelset a hen plassere en høne på eggset apart sette til side, reservere, legge avset apart from skille fra, se forskjell påset a price on something prissette noeset aside legge til side, sette av, sparese bort ifra• setting aside his age, you're perfect for each otheravvise, forkaste( jus) omstøte, tilsidesette, oppheveset at angripeset at large frigi, sette på frifotset at work sette i arbeid sette i gangset back sette en stopper for, stoppe forsinke, sinkeskru tilbake, sette tilbake, stille tilbakelegge bakover( hverdagslig) koste• it set me back $50plassere vekk fraset before legge frem for, forelegge sette frem foran, sette frem tilset before oneself gjøre til sin oppgaveset down sette nedsette av, slippe avskrive ned, skrive opp, notere sette (opp), føre (opp)jeg kan gi deg det svart på hvitt anse, betrakte, ta( overført) sette på plassset down as anse som, betrakte somset down in writing skrive nedset down to tilskrive, skylde på, forklare medset eggs plassere egg under en høneset forth legge frem, fremstille, skildresende ut, offentliggjøre, kunngjøre gi seg i vei, legge ut, dra ut, reiseset forth for reise tilset forward ( om visere på klokke) stille frem, skru fremsette frem, flytte frem legge frem, anføre, foregifremme, hjelpe frem ( gammeldags) gi seg i vei, legge ut, dra ut, reiseset free sette fri, slippe ut frigjøreset in begynne (for alvor), falle på, sette inn( om tidevann) sette innset off gi seg i vei, gi seg ut, reisesette i vei, løpe avgårdeavfyre, få til å eksplodere, fremkallesette i gang, starte, utløse, lede inn pådette ledet ham inn på hans favorittemne fremheve, forhøye, prydeden hvite kjolen fremhevet brunfargen hennes oppveie, kompensere, utligneskille (ut), skille frareservere, sette avset off running begynne å løpeset on overfalle, kaste seg overegge, anspore, jagehun egget Jane til å knuse vinduet rykke frem, avanseresette tilset oneself against eller set one's face against bestemt sette seg imotset oneself forward fremheve seg selvset oneself to do something sette i gang med å gjøre noe bestemme seg for å gjøre noeset oneself up against sette seg opp motset one's hand to something skrive under på noesette i gang med noeset one's mind on sette seg i hodet, absolutt ville ha, være fast bestemt påset out gi seg i vei, dra ut, reisebegynne (sin virksomhet)legge frem, fremføre, skildrelegge frem, vise frem, stille utsette ut, plassere (ut), sette frem stake ut ( om tidevann) avtaset out for reise tilset out from dra (ut) fra, utgå fraset out to gå i gang med, sette seg foreset right avhjelpeset sail sette seilset somebody off få noen til åset somebody over others sette noen over andre, sette noen til å overvåke andreset somebody to sette noen til, sette noen påset something going sette i gang noeset something in order få orden i noe, fikse noeset something off against gå opp i opp med, balansere medset something to (music) sette musikk til noe, tonesette noeset the ball rolling ( overført) dra i gang noe, begynne med noe få samtalen i gangset the fox to keep the geese se ➢ fox, 1set to sette i gang for fullthugge innpå maten, kaste seg over matensette i gang med å slåssset together sette sammenset to work skride til verket, sette i gang sette i gang med å arbeideset up sette opp, reise, oppføre• could you set up the ladder?rigge opp, monteregjøre klar, klargjøre heiseopprette, etablere, anleggeinnføreutnevneførst må vi utnevne en komité fremkalle, forårsake, voldedet å være kald kan fremkalle en irritasjon utstøte, sette igjøre frisk, få på beina( typografi) sette(hjelpe til å) etablere seghan hjalp sin sønn å etablere seg som bokhandler bygge, sette opp(spesielt amer., hverdagslig) sette en felle forset up a defence ( overført) gå i forsvarsposisjon, forsvare segset up a record sette rekordset up for oneself starte sitt eget, begynne for seg selvset up house begynne egen husholdning, etablere segset upon overfalle, kaste seg over egge, hisse, jage rykke frem, avansereset up shop åpne forretningset up the standard of revolt ( overført) heise opprørsfanenset up to be eller set oneself up as gi seg ut forset up (in) type ( typografi) settethe stage is set for eller the scene is set for ( overført) alt er klart for, alt er lagt til rette for, det er duket forIIIadj. \/set\/1) fast(satt), bestemt• is this the set price?2) stiv(net), stereotyp, ubevegelig• did you notice his set look?3) bestemt, fast, ubevegelig4) beliggende, som ligger5) ( hverdagslig) klar, ferdigall set alt (er klappet og) klart• are we all set?at a set time på et bestemt tidspunktbe set in one's way være lite fleksibel, ha inngrodde vaner, ha faste vanerbe (dead) set (up)on something ( hverdagslig) være oppsatt på noe( hverdagslig) ha slått inn påget set! ( sport) (klar) ferdig!• on your marks! get ready! get set! go!in (good) set terms i klare ord, utvetydigset fair (britisk, om vær) pent (uten tegn til å slå om)a set speech en på forhånd utarbeidet tale en typisk tale -
6 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
7 double
1. adjective1) (of twice the (usual) weight, size etc: A double whisky, please.) dobbel(t)2) (two of a sort together or occurring in pairs: double doors.) dobbel(t)3) (consisting of two parts or layers: a double thickness of paper; a double meaning.) dobbel(t)4) (for two people: a double bed.) for to personer, dobbelt(-)2. adverb1) (twice: I gave her double the usual quantity.) to ganger, dobbelt så mye2) (in two: The coat had been folded double.) brettet sammen, lagt dobbelt3. noun1) (a double quantity: Whatever the women earn, the men earn double.) det dobbelte, dobbelt så mye2) (someone who is exactly like another: He is my father's double.) kopi, dobbeltgjenger, motstykke4. verb1) (to (cause to) become twice as large or numerous: He doubled his income in three years; Road accidents have doubled since 1960.) (for)doble(s)2) (to have two jobs or uses: This sofa doubles as a bed.) ha to jobber eller funksjoner•- doubles- double agent
- double bass
- double-bedded
- double-check
- double-cross
- double-dealing 5. adjective(cheating: You double-dealing liar!) falsk6. adjectivea double-decker bus.) toetasjes- double figures
- double-quick
- at the double
- double back
- double up
- see doubledobbelIsubst. \/ˈdʌbl\/1) nøyaktig kopi, dobbeltgjenger2) (teater, film) stedfortreder, stand-in3) (teater, film) forklaring: skuespiller som spiller to roller i samme stykke4) ( jakt) rask vending, avsprang5) ( militærvesen) springmarsj6) ( i pilkasting) forklaring: treff mellom de to ytterste ringene på blinken7) ( boktrykking) bryllup (samme ord eller linje satt to ganger)at the double eller on the double i rask marsj, (i) springmarsj, i fullt firsprang, i full fart, rasktti er dobbelt så mye som\/er to ganger femdouble of dobbeltgjenger til, maken tildouble or quits eller double or nothing kvitt eller dobbeltwin the double (fotball, hverdagslig) vinne både cupen og ligaenIIverb \/ˈdʌbl\/1) fordoble, doble, øke til det dobbelte, stige til det dobbelte, fordobles2) være dobbelt så mange som, være dobbelt så stor som3) brette (dobbelt), brette (sammen), brette (over), legge dobbelt, folde4) ( sjøfart) runde, seile rundt5) ( biljard) double6) ( kortspill) doble7) ha dobbelt funksjon8) ( militærvesen) gå i rask marsj, gå i springmarsjdouble back vike tilbake, snu og vende tilbake i den retning man kom fra, snu og løpe i motsatt retning (jakt) brettedouble oneself up krype sammen, krøke seg sammendouble one's fist knytte nevendouble parts in a play ( teater) spille dobbeltrolle i samme stykke, ha to roller i samme stykkedouble somebody ( teater) være stand-in for noen, være stedfortreder for noendouble up bøye (sammen), krumme, folde sammen, rulle sammen, få til å knekke sammenvri seg, knekke sammen• double up with pain\/laughtervri seg av smerte\/latter(kunne) brettes sammen( hverdagslig) dele rom med, bo sammendouble up! ( kommando) springmarsj! ( hverdagslig) raska på!, opp med farten!double up one's legs dra beina opp under segIIIadj. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, dobbelt-2) ( botanikk) dobbelt, fylt3) tvetydig, falskdouble the number dobbelt så mangeplay a double game ( overført) spille dobbeltspill, spille en dobbeltrollea single or a double something en eller to av noe• do you spell your name with a single or a double n?with a double barrel ( om skytevåpen) dobbeltløpetIVadv. \/ˈdʌbl\/1) dobbelt, to ganger2) to og toride double ri to på samme hestsleep double sove to i samme seng -
8 cut
1. present participle - cutting; verb1) (to make an opening in, usually with something with a sharp edge: He cut the paper with a pair of scissors.)2) (to separate or divide by cutting: She cut a slice of bread; The child cut out the pictures; She cut up the meat into small pieces.)3) (to make by cutting: She cut a hole in the cloth.)4) (to shorten by cutting; to trim: to cut hair; I'll cut the grass.)5) (to reduce: They cut my wages by ten per cent.)6) (to remove: They cut several passages from the film.)7) (to wound or hurt by breaking the skin (of): I cut my hand on a piece of glass.)8) (to divide (a pack of cards).)9) (to stop: When the actress said the wrong words, the director ordered `Cut!')10) (to take a short route or way: He cut through/across the park on his way to the office; A van cut in in front of me on the motorway.)11) (to meet and cross (a line or geometrical figure): An axis cuts a circle in two places.)12) (to stay away from (a class, lecture etc): He cut school and went to the cinema.)13) ((also cut dead) to ignore completely: She cut me dead in the High Street.)2. noun1) (the result of an act of cutting: a cut on the head; a power-cut (= stoppage of electrical power); a haircut; a cut in prices.) klipp, kutt, snitt2) (the way in which something is tailored, fashioned etc: the cut of the jacket.) fasong, snitt3) (a piece of meat cut from an animal: a cut of beef.) kjøttstykke•- cutter- cutting 3. adjective(insulting or offending: a cutting remark.) skjærende, skarp, sårende- cut-price
- cut-throat 4. adjective(fierce; ruthless: cut-throat business competition.) aggressiv, hensynsløs- cut and dried
- cut back
- cut both ways
- cut a dash
- cut down
- cut in
- cut it fine
- cut no ice
- cut off
- cut one's losses
- cut one's teeth
- cut out
- cut shortklipping--------kutt--------redusere--------skjære--------snittIsubst. \/kʌt\/1) kutt, snitt2) (snitt)sår3) flenge, hugg4) slag, rapp, snert5) ( om film e.l.) klipp, utdrag6) ( musikk) kutt, spor7) klipping, hårklipp, klipp8) ( om landskap) skår, innskjæring, (inn)hakk, gjennomgraving, gjennomskjæring9) utsnitt, utskjæring, utskåret stykke, avklipt stykke11) avling, høst, produksjon12) nedsettelse, reduksjon, nedskjæring15) type, slag, sort16) kritisk bemerkning, forklaring: sårende bemerkning eller handling17) (slang, om utbytte) andel24) (teater, film) forkortelse, kutt29) (veterinærfag, om hest) strykningbe a cut above somebody\/something være bedre\/finere enn noen\/noe, være vanskeligere enn noe, være hevet over noen\/noe, være hakket bedre enn noen, være hakket over noencold cuts pålegg, koldtbordcut and thrust ordveksling, livlig diskusjon (tidligere, i sverdkamp) forklaring: bruk av både egg og spiss på sverdgive somebody the cut ignorere noen, overse noen, gi noen en kald skulderII1) skjære, kutte, snitte2) skjære av, kutte av, hugge av, klippe av, skjære over3) avskjære4) beskjære5) ( også om landskap) skjære igjennom, gjennomskjære, (gjennom)grave6) skjære opp, sprette7) skjære til, klippe tilklippe\/skjære til en kåpe8) skjære ut9) klippe, stusse10) slå, rappe11) slå, meie• cut hay12) felle, hugge, kappe13) hugge til, hugge ut14) lage hakk i (f.eks. fil e.l.)15) dele16) redusere, skjære ned17) begrense, forkorte, skjære ned på18) holde opp med, slutte med, sløyfe, kutte ut19) stryke, utelate20) (geometri, om linjer) skjære22) ( om klesplagg) stramme, ta23) behandle som luft, ikke kjennes ved, ignorere, overse, gi en kald skulder24) skulke25) fare, stikke, stikke av26) bråsnu, svinge brått27) fortynne, tynne ut, spe ut\/opp, løse opp31) (om smykker, stener og glass) slipe32) (maleri, om farge) tre sterkt frem33) (jernbane, om vogner) koble fra34) (biljard, cricket) snitte35) (sport, tennis) kutte38) (mekanikk, om motor e.l.) koble ut, stoppe, stanse40) ( veterinærfag) stryke (gi minuspoeng for feil ved dyr på utstilling)41) ( veterinærfag) gjelde, kastrerebe cut off ( om å dø) rives bortbe cut out for være (som) skåret ut for, være (som) skåret ut til, være (som) skapt for, være (som) skapt tilcut! ( film) kutt! (når opptak skal avsluttes)cut across gå tvers over ( overført) gå på tvers avta en snarvei over\/gjennom, gå tvers over\/gjennomcut after sette etter, løpe ettercut along ( hverdagslig) stikke (av), pigge av, skynde seg avgårdecut and come again det er mer der det kommer fracut and run ( hverdagslig) skynde seg unna, ta bena på nakken, stikke av (fra ubehagelig eller farlig situasjon)• when the police came, the thieves cut and randa politiet kom, tok tyvene bena på nakken( sjøfart) kappe fortøyningene (og dra)cut back kutte av, korte av, beskjære (busker e.l.), skjære ned redusere, skjære ned (på), foreta innskrenkningergå tilbake (til en tidligere scene i en film), gjøre et tilbakeblikk ( kjemi) fortynne ( sport) plutselig skifte retningcut down hugge (ned), felle, meie ned, sable ned, skjære ( hverdagslig) slå begrense, skjære ned på, kutte ned på, knappe inn på, innskrenke, redusere, minskesy inn, ta inn, legge oppcut in skjære inn, hugge inn, gravere klippe inn, sette inn, felle inn føye til, sette inn (om samtale, også cut into) blande seg i, forstyrre, avbryte( samferdsel) trenge seg inn i en (bil)kø ( på telefon) tyvlytte ( spill) gå inn, komme med ( teknikk) koble(s) inncut in on someone eller cut in ( i dans) ta noens partner, overta noens partner, tyvdanse med noens partner• do you mind if I cut in on you?cut into gjøre innhugg i, gjøre inngrep i skjære seg inn i legge beslag påcut it fine ( hverdagslig) komme i siste liten, ha minst mulig margin• you cut it fine this morning!cut it out! legg av!, slutt!, hold opp!cut loose ( også overført) gjøre seg fri, slite seg løs, frigjøre seg slå seg løs ( sjøfart) kappe fortøyningenecut off hugge av, hugge over, klippe av, klippe over, kappe av, kappe over avskjæreisolere, avstenge, lukke ute, stenge utegjøre slutt på, stoppe, inndra (av)bryte, sperre av, stenge (av)avspise, avfeiecut out skjære ut, klippe ut, hugge ut, stanse uthugge seg en sti \/ bane seg veiklippe til, skjære til, ringe ut (en kjole e.l.), forme (overført) ( hverdagslig) skjære vekk, stryke, utelate, hoppe over, kutte ut, sløyfe, holde opp med• cut out the noise!( om rival) slå (ut), danke utforklaring: å skille ut (et dyr) fra flokken\/bølingen( om tann) komme frem berøve, snyte( om planter) tynne ut ( samferdsel) bryte ut av (bil)kø ( elektronikk) kople fra, bryte ( om motor) kople ut, stanseskygge for, stå i veien forcut over ( skogbruk) snauhugge ta en snarvei, gå tvers igjennom, gå tvers over ( mekanikk) skifte overcut round opptre demonstrativtcut someone dead ( hverdagslig) behandle noen som luft, ikke kjennes ved noen, gi noen en kald skulder, overse noen totaltcut someone down ( hverdagslig) prute noen ned, få noen til å slå av på prisen• I cut him down by £20cut someone\/something down to size sette noen på plass, forklaring: redusere eller minske noens\/noes betydning eller innflytelsehan likte ikke holdningen hennes, så han satte henne på plasscut someone in dele fortjeneste med noen, dele overskudd med noencut someone\/something short avbryte noen, avbryte noecut through ta en snarvei, gå tvers gjennom, gå tvers overcut to pieces skjære i stykker, klippe i stykker (overført, om motstander e.l.) ødelegge, knuse, kritisere sønder og sammencut under (handel, hverdagslig) underbycut up skjære i stykker, klippe i stykker, skjære opp, skjære ut, kappe opp, kutte oppklippe til, skjære tilrykke opp( militærvesen) rive opp, sprenge, tilføye store taphugge i stykker, sage i stykker, dele opp ( overført) knuse, splintre ( hverdagslig) kritisere sønder og sammen, slakte( hverdagslig) såre dypt, krenke, støtebedrøve, opprøre(hverdagslig, spesielt amer.) bære seg, bråke, skøye, spille bajascut up mischief (amer.) gjøre rampestreker, gjøre ugagncut up rough\/nasty begynne å bråke, hisse seg opp, sette seg på bakbeinaIIIadj. \/kʌt\/1) skåret, oppskåret, oppkuttet, opphugget, oppkappet, oppdelt, avskåret, avkappet, avhugget, oppsprettet2) forkortet, utelatt, strøket, nedsatt, redusert, begrenset3) ( veterinærfag) gjeldet, kastrert4) slipt, filt, frest, gravert, meisletcut and dried fiks ferdig, klappet og klart -
9 edge
e‹ 1. noun1) (the part farthest from the middle of something; a border: Don't put that cup so near the edge of the table - it will fall off; the edge of the lake; the water's edge.) (ut)kant, rand2) (the cutting side of something sharp, eg a knife or weapon: the edge of the sword.) egg, odd, bitt3) (keenness; sharpness: The chocolate took the edge off his hunger.) brodd; skarphet2. verb1) (to form a border to: a handkerchief edged with lace.) kante2) (to move or push little by little: He edged his chair nearer to her; She edged her way through the crowd.) rykke, lirke, skyve forsiktig•- edging- edgy
- edgily
- edginess
- have the edge on/over
- on edgekantIsubst. \/edʒ\/1) (på kniv, våpen e.l.) egg, skarp kant2) (på ski, skøyter) kant, egg, skjær3) ( overført) skarphet, agg4) sultfornemmelse5) (ytter)kant, utkant6) bredd, rand7) ( boktrykking) snitt8) fordelbe on the ragged edge of være på fallittens rand ha nervene på høykant, holde på miste selvbeherskelsenby a slight edge med svak margindo the inside\/outside edge ( på ski) svinge på innerskjæret\/ytterskjæretgive an edge to something slipe egg på noe, skjerpe noegive somebody the edge of one's tongue snakke skarpt til noen, skjelle noen uthave an edge over somebody (amer., hverdagslig) ha overtaket på noen, ha en fordel fremfor noen, ha et lite forsprang på noen, være noen overlegennot to put too fine an edge upon it enkelt uttrykt, kort sagton edge i helspenn, irritabel, nervøson the edge of på nippet til åon the edge of one's seat ( overført) helt på tuppene, på randen avplace\/put\/set on edge stille på høykantput an edge on\/to something slipe egg på noe, skjerpe noeset somebody's nerves on edge gå noen på nerveneset somebody's teeth on edge gi noen frysninger, gi noen kuldegysningerIIverb \/edʒ\/1) kante, sette kanter på2) slipe, sette egg på3) ( også overført) skjerpe, gi en skarp klang4) rykke fremover, lirke5) fortrenge (litt etter litt), skyve til sidenskyve noen i bakgrunnen \/ trenge seg foran noen6) ake seg, skyve seg7) ( om ski) kante, sette på skråedge away trekke (eller dra) seg vekk, liste (eller snike) (seg)edge off komme seg unna, lure seg unnaedge one's way skubbe seg fremover, bane seg vei -
10 by
1. preposition1) (next to; near; at the side of: by the door; He sat by his sister.) ved siden av, hos, (like) ved2) (past: going by the house.) forbi3) (through; along; across: We came by the main road.) gjennom, langs, over, om4) (used (in the passive voice) to show the person or thing which performs an action: struck by a stone.) av (ble truffet av en stein)5) (using: He's going to contact us by letter; We travelled by train.) med, i6) (from; through the means of: I met her by chance; by post.) ved7) ((of time) not later than: by 6 o'clock.) seinest, innen8) (during the time of.) i, ved9) (to the extent of: taller by ten centimetres.) med10) (used to give measurements etc: 4 metres by 2 metres.) ganger11) (in quantities of: fruit sold by the kilo.) per/pr., (bunt)vis12) (in respect of: a teacher by profession.) av2. adverb1) (near: They stood by and watched.) (like) ved2) (past: A dog ran by.) forbi3) (aside; away: money put by for an emergency.) til side•- bypass 3. verb(to avoid (a place) by taking such a road.) kjøre om, lede/føre om- bystander
- by and by
- by and large
- by oneself
- by the wayetter--------ifølgeIsubst. \/baɪ\/ eller bye( kortspill) passby the by eller by the bye apropos, forrestenIIverb \/baɪ\/( kortspill) passe, melde passIIIadv. \/baɪ\/1) i nærheten, ved siden av, inntil2) forbi3) vekk, til side, i reserveby and by snart, senere, om en stundby and large i det store og hele, stort settIVprep. \/baɪ\/, \/bɪ\/, \/bə\/1) ( i passiv) av2) ( i uttrykk om middel eller årsak) av, ved, med, gjennom, i, på• what do you mean by that?3) ( i tidsuttrykk) i, ved, senest, før, til, innen, da, på4) ( om sted og person) ved, ved siden av, hos5) per• you must pay £100 by the daydu må betale 100 £ per dag6) om• by dayom dagen \/ på dagtid7) langs (med), forbi, om, over, via, gjennom8) ( i uttrykk som innebærer bevegelse) inntil, til9) medprisen steg med 10 %10) i, per, etter11) ganger, og12) for, etter, om13) ( i uttrykk som innebærer overensstemmelse) i følge, etter (å dømme)14) ( i uttrykk som innebærer forhold) mot, overfor15) av, ved, underby and by litt etter litt, etter hvertby no means se ➢ meansby the by eller by the way apropos, forrestenby this på den måten -
11 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for -
12 white
1. adjective1) (of the colour of the paper on which these words are printed: The bride wore a white dress.) hvit2) (having light-coloured skin, through being of European etc descent: the first white man to explore Africa.) hvit3) (abnormally pale, because of fear, illness etc: He went white with shock.) hvit, blek4) (with milk in it: A white coffee, please.) med melk2. noun1) (the colour of the paper on which these words are printed: White and black are opposites.) hvitt2) (a white-skinned person: racial trouble between blacks and whites.) hvit person3) ((also egg-white) the clear fluid in an egg, surrounding the yolk: This recipe tells you to separate the yolks from the whites.) eggehvite4) ((of an eye) the white part surrounding the pupil and iris: The whites of her eyes are bloodshot.) det hvite (i øyet)•- whiten- whiteness
- whitening
- whitish
- white-collar
- white elephant
- white horse
- white-hot
- white lie
- whitewash 3. verb(to cover with whitewash.) kalke- white wineblankIsubst. \/waɪt\/1) hvitt, hvit farge2) hvithet3) uskyld, renhet4) hvite klær, hvitt (tøy)5) ( om rase) hvit6) hvite7) ( typografi) mellomrom, blankt sted8) hvitvin9) ( slang) heroin, amfetaminin the white (om tre, også overført) ubehandletturn up\/show the whites of one's eyes rulle med øyenewhite of egg eggehviteIIsubst. \/waɪt\/ eller white butterfly( sommerfugl i familien Pieridae) hvitvingelarge white ( sommerfuglarten Pieris brassicae)stor kålsommerfuglsmall white ( sommerfuglarten Artogeia rapae)liten kålsommerfuglIIIadj. \/waɪt\/1) ( om hudfarge) hvit, blek2) hvit• are you wearing a white dress for your wedding?3) ( overført) ren, uskyldig, plettfribe in a white rage være hvit (i ansiktet) av sinnebleed white utsuge, loppe for altmake white ( overført) renvaske, renskestand in a white sheet ( overført) kle seg i sekk og asketurn a whiter shade of pale ( hverdagslig) bli likblekturn white with bli hvit avwhite coffee kaffe med melk\/fløtewhite crow ( hverdagslig) sjeldenhetwhite frost rim(frost)white game ( om jakt) fjellryper (i vinterdrakt)white heat ( også overført) hvitglødwhite hope (noens) store håpwhite lie hvit løgn, nødløgnwhite man hvit mann de hvite (gammeldags, hverdagslig) hederskar, real fyrwhite night søvnløs nattwhite sale ( gammeldags) salg på lintøywhite space (amer., hverdagslig) fritidwhite supremacy ( om rasisme) den hvite rasens overlegenhetwhite trash eller poor white trash (slang, nedsettende) fattige hvite (spesielt i sørlige del av USA)white wedding hvitt bryllup -
13 bit
bitpast tense; = bitestykkeIsubst. \/bɪt\/1) ( om verktøy) egg, skjær, bor, høveljern2) nøkkelskjegg3) ( på bissel) bitt4) munnstykkedraw bit stramme tøylenetake the bit between one's teeth ta i, bite sammen tennene sette seg på bakbenaIIsubst. \/bɪt\/1) stykke, del, bit• where does this bit belong?jeg har gjort min del allerede, jeg har gjort mitt allerede2) (amer., hverdagslig) forklaring: 12,5 cent3) ( om tid) et øyeblikk, en (liten) stund4) (amer., slang) straff, fengselsdoma bit ( hverdagslig) litt, noe, en smule, en anelsea bit of a\/an en liten, en slagsa bit of advice et lite råda bit of all right (britisk, slang) snadder, (lite) bra, godt, fint• that girl's a bit of all right, isn't she?er den jenta der ganske snadder, eller?hun var litt av et støkke \/ hun var litt av ei skreppea (little) bit of fluff (hverdagslig, gammeldags) litt av ei rype ( slang) forfengelig jente ( slang) lett på trådena nice bit of money en pen sumbe a nasty bit of work eller be a nasty piece of work ( hverdagslig) være en slu fisk, være en bølle, være avskyeligbit by bit litt etter litt, bit for bit, litt om gangen, stykke for stykke, pø om pøbits and pieces småtteri, småting, litt av hvertbits of ( om mennesker) bitteliten, svært ungde små barnerumpene\/jentungene sprang omkring overaltevery bit hvert grann, til minste detaljevery bit as akkurat\/minst like, nøyaktig like, vel såfly to bits gå i tusen biter, gå i stykker, gå i knasfour bits 50 centgo to bits eller come to bits gå i stykkerhave a bit of fun (with somebody) tøyse\/tulle (med noen)vi bare fleiper, vi bare morer ossmake one's bit ( hverdagslig) tjene penger, skaffe grynnot a bit ( hverdagslig) ingenting, ikke spor, absolutt ikke, ikke i det hele tatt, ikke noenot a bit of it (britisk, hverdagslig) overhodet\/absolutt ikke, på ingen måte, ikke i det hele tattnot the least little bit ikke det aller minstepull to bits ( hverdagslig) plukke fra hverandre, plukke i stykkerquite a bit ganske mye, en hel delsix bits 75 centtwo bits 25 centIIIsubst. \/bɪt\/( EDB) bitIVverb \/bɪt\/1) bisle, venne hesten til bisselet2) kue, tøyleVverb \/bɪt\/pret. og (gammeldags) perf. part. av ➢ bite, 2 -
14 round
1. adjective1) (shaped like a circle or globe: a round hole; a round stone; This plate isn't quite round.) rund2) (rather fat; plump: a round face.) lubben, rund2. adverb1) (in the opposite direction: He turned round.) rundt2) (in a circle: They all stood round and listened; A wheel goes round; All (the) year round.) i ring/krets, rundt3) (from one person to another: They passed the letter round; The news went round.) fra den ene til den andre, rundt4) (from place to place: We drove round for a while.) omkring, rundt5) (in circumference: The tree measured two metres round.) i omkrets6) (to a particular place, usually a person's home: Are you coming round (to our house) tonight?) bortom, innom3. preposition1) (on all sides of: There was a wall round the garden; He looked round the room.) rundt, om(kring)2) (passing all sides of (and returning to the starting-place): They ran round the tree.) omkring3) (changing direction at: He came round the corner.) rundt4) (in or to all parts of: The news spread all round the town.) omkring i4. noun1) (a complete circuit: a round of drinks (= one for everyone present); a round of golf.) runde, omgang2) (a regular journey one takes to do one's work: a postman's round.) runde, rute3) (a burst of cheering, shooting etc: They gave him a round of applause; The soldier fired several rounds.) klappsalve; runde, salve4) (a single bullet, shell etc: five hundred rounds of ammunition.) skudd5) (a stage in a competition etc: The winners of the first round will go through to the next.) omgang, runde, spill6) (a type of song sung by several singers singing the same tune starting in succession.) kanon5. verb(to go round: The car rounded the corner.) runde, dreie (seg)- rounded- roundly
- roundness
- rounds
- all-round
- all-rounder
- roundabout 6. adjective(not direct: a roundabout route.) indirekte, ad omveier- round-shouldered
- round trip
- all round
- round about
- round off
- round on
- round upavrunde--------hel--------krets--------periode--------rund--------sirkelrundIsubst. \/raʊnd\/1) sirkel, runding, ring2) runde, omgang, serie, inspeksjonsrunde, budrunde, tur, rekke, rode, rundtur3) ( kortspill) runde, kule, slag, parti4) kretsløp5) rutine, gjøremål6) servering, runde• who's buying the next round?hvem spanderer\/kjøper neste runde?7) skudd, patron8) skuddsalve9) ( britisk) brødskive12) ( gammeldags) runddans, ringdansdo a newspaper round gå med avisenthe doctor's round of visits visittrundego the round (of) ( overført) sirkulere i, gå på rundgang bli viden kjentgo the rounds ta runden, gå på inspeksjonsrunde ( også overført) gå på rundgang, sirkulere bli viden kjentherjein all the round ( også overført) sett fra alle vinkler, belyst fra alle sider, helhetlig ( teater) med amfiscenein all the round of Nature overalt i naturenmake one's rounds eller make the round of the wards gå runden (på sykehus), gå på visittround of ammunition ( militærvesen) skuddsalve skudd, patrona round of applause applaus, bifalla round of butter en smørklatta round of cheers hurraropround of negotiations\/talks forhandlingsrunde diskusjonsrundestipulated round ( golf) fastsatt rundevisiting rounds ( militærvesen) visittrundeIIverb \/raʊnd\/1) gjøre rund, avrunde2) runde, gå rundt, svinge rundt, passere3) ( fonetikk) labialisere, runde, uttale med lepperunding4) avrunde, avslutte, fullføre5) bli fyldigere, legge på seg6) dreie, snu, vende seg rundtround down ( om penger) runde ned, avrunde nedoverround in hale innround off avslutte, runde av med( om tall) avrunde slipe, runde av, pusse avround on\/upon someone skjelle ut noen, kaste seg over noen sladre på vende seg mot ( om dyr) overfalleround out bli fyldigere, legge på seg, bli rundutfylle, gjøre fullstendig, komplettere, utdyperound up ( om penger) runde opp gjøre et sammendrag, sammenfatte samle sammen, sammenkalle, mobilisere, få tak i( om dyr) drive innomringe, sirkle innpolitiet sirklet inn medlemmene av en gambler-ring pågripe, arrestereIIIadj. \/raʊnd\/1) ( om fasong) rund, sirkelformet, kuleformet2) ( om kroppsfasong) rund, fyldig, trinn3) ( også overført) avrundet, rund, omtrentlig4) hel, full5) oppriktig, ærlig, åpen, rett frem6) ( spesielt om penger) rikelig, rund, betydelig, stor7) ( om stemme) rund, klangfull, velklingende8) ( fonetikk) rund, rundet, labialisertbe round with a person være oppriktig mot noena good round (sum) en god slump pengerin round figures eller in round numbers rundt regnet, i runde summerround arch rundbueround oaths en saftig ed, kraftuttrykkround tour rundturscold a person in good round terms skjelle noen ut etter noterIVadv. \/raʊnd\/1) i området, i nærheten, rundt omkring2) rundt, i ring3) rundt, omkring• Emily, would you please show Colin round?Emily, kan ikke du være så snill å vise Colin rundt• don't turn round!4) rundt, utenom5) her, hit, innom, på besøk• how long are you round for?6) ( også round about) omtrent, rundt, omkring• ok, I'll see you round (about) lunchtimeall round overalt, på alle steder fra alle kanter, fra alle synsvinkleri det store og heleask somebody round be noen stikke innom, be noen hjem til seg(the) clock round døgnet rundtgather round samle seg, stimle sammen, komme nærmere, samles i en ringgo a long way round ta en lang omveigo round by ta omveien om, legge veien omorder the car round få bilen kjørt fremround about rundt (omkring), i nærheten, i områdetround here her omkring, i nærheten, på disse trakter, i dette området, i dette strøkethan er ikke herfra \/ han er ikke fra dette strøketround the clock hele døgnet, døgnet rundtturn round snu seg (rundt), endre kurs se seg til tilbakeVprep. \/raʊnd\/omkring, rundt, omround the clock døgnet rundt, hele døgnet -
15 breakfast
'brekfəst 1. noun(the first meal of the day: What time do you serve breakfast?; I have coffee and toast at breakfast; I never eat breakfast.) frokost2. verb(to have breakfast: They breakfasted on the train.) spise frokostIfrokost, morgenmåltidhave\/eat someone for breakfast ( hverdagslig) lett hamle opp med noen, overvinne noen med letthet• I could have him for breakfast!IIverb \/ˈbrekfəst\/1) spise frokost2) servere frokost, by på frokostbreakfast on spise til frokost -
16 size
1) (largeness: an area the size of a football pitch; The size of the problem alarmed us.) størrelse2) (one of a number of classes in which shoes, dresses etc are grouped according to measurements: I take size 5 in shoes.) størrelse; nummer•- sizeable- size upnummer--------størrelseIsubst. \/saɪz\/1) størrelse, format, mål2) nummer, størrelse• what size shoes do you take?• what size is this?3) omfang, utstrekning, innhold4) (universitet, gammeldags) rasjon, porsjon (av mat og drikke)cut somebody down to size ( overført) jekke noen ned, sette noen på plassfull size naturlig størrelse, full størrelseof a size like storeof some size ganske stor, temmelig storreal size naturlig størrelsethat's about the size of it ( hverdagslig) omtrent sånn ligger det anIIsubst. \/saɪz\/1) ( for papir e.l.) lim, klister2) ( tekstilindustri) appreturmiddelIIIverb \/saɪz\/1) ordne etter størrelse, sortere etter størrelse2) lage i en viss størrelse, lage i bestemte numre3) skjære til4) ( universitet) forklaring: bestille mat eller drikke fra universitetets kjøkkensize up måle opp( hverdagslig) måle, vurdere, bedømmesize up somebody se hva en er god forsize up to svare til, nå opp tilsize up with svare til, nå opp tilIVverb \/saɪz\/1) lime, stryke limvann på2) ( tekstil) appretere, stive -
17 out
(to allow to come in, go out: Let me in!; I let the dog out.) slippe inn/utut--------uteIsubst. \/aʊt\/1) (amer., hverdagslig) utvei2) ( i tennis) uteball (ball som er ute)3) ( i squash) død ball4) ( boktrykking) begravelse (feil i trykt tekst ved at ord er falt ut eller utelatt)5) permisjon, kort fritakelsethe ins and outs de minste detaljerknow the ins and outs of something kjenne noe ut og innmake an out ( typografi) utelate ord, utelate linjebe on the outs with være på kant med, være uvenner medIIverb \/aʊt\/1) ( hverdagslig) jage bort, kaste ut2) ( slang) knocke (boksing), slå ut3) ( hverdagslig) oute, forklaring: avsløre som homoseksuell, forklaring: stå frem som homoseksuell4) komme frem, bli oppdaget, dukke oppout with ( hverdagslig) komme frem medIIIadj. \/aʊt\/1) ytre2) ( om beliggenhet) avsides3) ( cricket) ute-4) ytter-, som går utover5) utgående6) ( om homoseksuell legning) åpen, ute av skapetIVadv. \/aʊt\/1) ute, utenfor, borte• he's outhan er ute\/han er ikke hjemme• shall we dine out tonight?2) fremme3) ( om bevegelse eller retning) ut, bort• out you go!4) ( også overført) ute av ledd5) ( om bok e.l.) ute, utlånt6) ( om publikasjon) være utkommet7) ( om kylling e.l.) klekket8) (om bål, lys e.l.) gått ut, slukket9) ( politikk) gått av (ikke lenger ved makten)10) i streik13) oppbrukt, sluppet opp14) gått av mote, avlegs, umoderne, ikke (lenger) på mote15) ( om unøyaktighet) feil• he is £100 out16) ( om hemmelighet e.l.) ute, kjent, røpet• there, now it's outså, nå er det sagt17) som finnesbe out være ute( cricket) være ute ( om tjenestemann) ha tjenestefri, være ute av tjeneste ( militærvesen) være ute i felten ( hverdagslig) være bevisstløs være utløpt, ha gått utvære utlovet( om tidevann) være lavvann, være fjæredet er fjære\/det er lavvannbe out after være ute etter, legge an påbe out and about ( etter sykdom) være på beina være rundt omkringbe out to være ute etter åbe out with somebody være uenig med noen ( om par) være ute (på byen) med noenout and away uten sammenligningout and out se ➢ out-and-outbe out for være ute etterout in left field ( overført) helt vilt, i tåka, uortodokstout of ut av, ut fra• get out of here!opp av• take your hands out of your pockets!ut gjennom av, ut avutenforute avav, blantav, på grunn avbe out of bed være stått oppbe out of it føle seg utenfor, være til overs ikke ha noe med saken å gjøre ikke ha noen sjansebe out of oneself være fra segbe out of something ha sluppet opp for noe, være uten noeout upon you! ( gammeldags) tvi være deg! (uttrykker avsky eller motvilje)out with bort med, vekk med, ut medout with it! ut med språket!Vprep. \/aʊt\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) ut av, ut fra, ut gjennom2) utenforfrom out ut av, fraout of it snydens full -
18 meat
mi:t(the flesh of animals or birds used as food: She does not eat meat; ( also adjective) What did you have for the meat course?) kjøtt- meatyessens--------kjerne--------kjøttsubst. \/miːt\/1) kjøtt, kjøttmat2) (om frukt, nøtter, egg e.l.) innmat, spiselig del, kjøtt3) (i f.eks. argument) essensen, kjernen, det vesentligeet problem som virkelig er noe å sette tennene i \/ et problem å bryne seg på4) (i f.eks. tekst) innhold, opplysninger, informasjon5) (amer.) bytte6) ( gammeldags) måltid7) (vulgært, slang) pikk8) (vulgært, slang, også kvinne som seksualobjekt) fitteall (that) meat and no potatoes bare kropp og ingen hjernebeat one's meat runke, onanerebutcher's meat forklaring: alt slaktekjøtt unntatt vilt, fjærfe og baconcold meat påleggfreeze meat lokalbedøvelse (gjennom frysing)meat analogue kjøtterstatningforklaring: noe en liker og som faller en enkelt å gjøre ( britisk) akkurat hva en trengerthe meat and potatoes of something den viktigste, mest grunnleggende delen av noemeat extract kjøttekstraktmeat grinder (amer.) kjøttkvernmeat tenderizer kjøttklubbe mørsaltone man's meat is another man's poison den enes død den annens brødstrong meat ( overført) kraftig kost -
19 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
20 scramble
'skræmbl 1. verb1) (to crawl or climb quickly, using arms and legs: They scrambled up the slope; He scrambled over the rocks.) kravle, kare seg opp/fram2) (to move hastily: He scrambled to his feet.) hoppe (opp/i), fare av sted3) ((with for) to rush, or struggle with others, to get: The boys scrambled for the ball.) løpe om kapp, slåss4) (to distort (a telephone message etc) so that it can only be received and understood with a special receiver.) gjøre uforståelig, kaste om2. noun((sometimes with for) an act of scrambling; a rush or struggle: There was a scramble for the best bargains.) kamp, kappløp- scrambled eggs
- scrambled eggklatre--------streveIsubst. \/ˈskræmbl\/1) (besværlig) klatretur, klatring, kravling2) (vilt) kappløp, rush3) slagsmål, (vill) kamp• have you seen such a scramble for an autograph?4) virvar, røre5) motorcross6) (luftfart, slang) luftkampIIverb \/ˈskræmbl\/1) klatre, kravle, kare seg (opp-\/fremover)2) løpe om kapp, være med i kappløpet, rushe, styrte3) slåss, kives, kappes4) gjøre uklar, gjøre forvirret5) blande (sammen)6) ( telekommunikasjon e.l.) kaste om, forvrengescramble! ( luftfart) på vingene øyeblikkelig!scramble away eller scramble off slurve unna, sluntre unnascramble eggs ( matlaging) lage eggerørescramble for kappes om, slåss om forsøke å raske til segscramble into one's clothes få på seg fillene i en fartscramble through slurve (i)gjennomscramble to one's feet kare seg på bena (i full fart)scramble up eller scramble together raske sammen
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Animal sexual behaviour — This article is about the sexual behaviour of non human animals; see also Human sexuality and Sexual reproduction. Animal sexual behaviour takes many different forms, even within the same species. Among animals other than humans, researchers have … Wikipedia
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium
Thun — 1. Allein thon, allein büsst. – Franck, I, 74b. 2. Alles gethan mit bedacht, hat niemand in vnglück bracht. – Gruter, III, 4. Lat.: Praecedat consideratio, et subsequatur operatio. (Chaos, 140.) 3. Alles ge(ver)than vor meinem end macht ein… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Old Norse — dǫnsk tunga, dansk tunga ( Danish tongue ), norrœnt mál ( Norse language ) Spoken in Nordic countries, Scotland, Ireland, England and Wales, Isle of Man, Normandy, Vinland, the Volga and places in between … Wikipedia
1970 in music — Events * Charles Wuorinen, aged 32, becomes the youngest composer ever to win the Pulitzer Prize for Music. * January 3 Davy Jones announces he is leaving the Monkees. Former Pink Floyd frontman Syd Barrett releases his first solo album The… … Wikipedia
